Her om dagen skrev jeg dette sinnsykt idealistiske innlegget som sto på trykk i Bergensavisen 26.04. Nå er jeg ikke superfan av BA, men det er jo kjekt at det er så enkelt å få ting på trykk der:)
Islands askesky har vært særlig upopulær blant dem som ville fly i Europa sist uke. Hverken rutefly eller annen lufttransport kunne brukes, blant annet ambulansehelikoptere. Dette har tvunget mangfoldige personer til å bruke annen transport, som tog og buss. Men for lange strekninger, og spesielt for dem i Asia, er det bare å vente og vente til luften klarner. Hele denne hendelsen viser virkelig hvor sårbar flytrafikken er og hvor avhengig vi er av den. Det varsles jo om at den andre vulkanen på Island kommer til å aktiveres som følge av dette utbruddet. Hvis det skjer sies det at det blir mye værre.
Dette er selvsagt forferdelig, og det er mange viktige ting som blir hindret på grunn av dette, som gjester til den polske lederens begravelse og enkelte ambulanseflyvninger. Men la oss stoppe opp og tenke over hvor sårbar vi egentlig er. Kanskje vi kan se dette som en sjanse til å satse mer på bakketransport, og aller helst miljøvennlig transport. Dersom vi hadde hatt et velfungerende tognett og båttransport mellom de store byene ville vi ikke stått i en slik knipe nå. Jeg sier ikke at det vil være vulkanutbrudd hvert år. Men kanskje vi nå kan venne oss til tanken om at flytrafikken må ned. Og med det, kanskje andre ting som bil, vann og strømbruk (en liten påminnelse til alle bergensere der om en annen krise for ikke så lenge siden). Vi må bli mer bevisst. Jorden er en sårbar planet.
